|
|
Vidareutdannelse i matematikk for gymnaslærere?
Alle skolpolitikere og skolbyråkrater, samtlige emnespedagoger og en stor del av lærerne ved høyskoler og universiteter er enige om att gymnaslærerne i matematikk behøver videreutdannelse. Det er lett att forstå hvordan de har fått denne oppfatningen. De ser i media at gymnaselevene tilsynelatende har tiltagende problemer med matematikken og konkluderer at dette må skyldes inkompetente lærere. Det de glemmer er at lærerne har vært blandt et stabiliserende element i skolerne de siste årene og at de største endringene i gymnaset skyldes at kommunene har tatt over ansvaret av skolen, med endret administrasjon og utøket politisk styrning som følge. Videre har kursplanerne blitt endret vesentlig og nye syn på verdien av fagkunnskap, disiplin og krav på elevene har gjort sitt inntog i undervisningen. Det er selvsagt også mye lettere å skylle på inhomogen og faglig dårlig representert gruppe som lærerne, enn på diffuse faktorer, som politikere, byråkrater og didaktikere selv har innført.
En liten undersøkelse på nie gymnas i Stockholm (se http://www.math.kth.se/ laksov/gymnaset/rapporter) der litt mer enn 40 lærere deltok, viser klart at det knapt finnes noen grunn tilå skylde de påståtte dårligere matematikkresultatene på lærerne. Alle lærerne som deltok i undersøkelsen hade gode kunnskaper i matematikk og pedagogikk og kunne klart vise at det er andre faktorer som er årsaken til at eleverne har vanskligere for å konstatere seg om matematikken. Undersøkelsen viser også at det ikke er meningsfyllt å snakke om videreutdannelse i matematikk. Lærerne i gymnaset er allkunstnere som samtidigt utfører en flere arbeidaoppgaver. De underviser på en rekke ulike nivåer. En stor del av tiden bruger de til å lære ut tillsrekkelig med regning for at de minst motiverte eleverne skal få bestått. Den største delen av tiden går med til å få det store flertallet til å lære de grunnleggende delene av kurset og litt tid bruges også til å inspirere de mest motiverte elevene. Samtidigt skal de, som alle lærere, være psykologer og rådgivere. På den senere tiden har lærerne blitt pålagt øket administrasjon i form av kursutvurderinger og ulike typer av kvalitetskontroll og lærerne tvinges til å delta i planleggningsmøter og ulike pedagogiske prosjekter. Alle oppgavene er viktige, men vem av dem behøver de vidareutdannelse i? Det er klart nok at de ikke behøver vidareutdannelse i administrasjon, der det beste som kunde hende var om den ble redusert. For å lære ut regning behøver de heller ikke økete kunnskaper. Videreutdannelse kan være bra for å få en videre horisont på kurserne, som ellers mest blir regning og huskeregler. Fremfor alt behøves det videreutdannelse for at lærerne skal kunne inspirere de mest motiverte elevene og for at lærerne skal få den matematiske selvtilliten som gir dem et avslappet forhold til matematikken og til elevene. Mange lærere behøver også en større forståelse for at matematikken er en viktig del av vår kultur og at den spiller en fundamental rolle for å forstå verden omkring oss.
Et intressant poeng ved undersøkelsen er at tross at pedagogikkens stillning ikke forekom på spørreskjemaet som lå til grunn for undersøkelsen, dette emnet ble tatt opp av de fleste lærerne. Grunnen er at skoleledningene er mer opptatte av pedagogikken enn av emneskunnskapene og at bedre pedagogikk betraktes som løsningen på alle problemer. Matematikklærerne avviser helt at pedagogikken er en viktig faktor for resultatene i matematikk. De er alle erfarne pedagoger og har den nødvendige utdannelsen for å klare sin undervisning galant. Med rette mener de at de har mye større ferdigheter og kunskaper i den slags pedagogikk de behøver i sin daglige virksomhet enn de mer akademisk intresserte emnespedagogene som skal undervise dem. De betraktar det därför som en fornærmelse å antyde at emnespedagogene kan bidra noe vesentlig til gymnasundervisningen i matematikk.
Konklusionen av undersøkelsen er at behovet for videreutdannelse av de gymnaslærerne i matematik som arbeider i skolen i dag er betydligt overdrevet. Videreutdannelse i matematikk skulle imidlertid bety mye for å utvide lærernes horisont og for å øke forståelsen for matematikkens kultur og anvendelser. Det skulle også være fantastisk om hver skole kunne ha en lærer med store kunnskaper om matematikk, som kan ha hånd om kontakten mellom gymnaset og høyskoler og universiteter og som hade den beundring og ydmykhet ovenfor matematisk forskning som vi må overføre til neste generasjon for å bevare vår kultur.
Dan Laksov
Professor i matematik vid KTH
